Afbeelding van de auteur.
6+ Werken 20 Leden 0 Besprekingen Favoriet van 1 leden

Over de Auteur

Bevat de naam: Hroar Dege

Fotografie: Motivtittel: Hos Hroar Dege med frue, Ektepar, mann: kokk, restauratør. Avbildet sted bolig, interiør, balkong med oppdekning, måltid, skalldyr, vinkjøler. Sted: Norge, Oslo, Majorstuen, Bogstadveien 47 Historikk: Rigmor Dahl Delphin (1908-1993) var ansatt som fotograf i ukebladet Alle Kvinner. Hennes negativarkiv ble i 2005 overført Oslo Bymuseum fra Gyldendal Norsk Forlag som var utgiver av bladet. Fotografering: 1965 Fotograf: Delphin, Rigmor Dahl Inventarnr.: OB.RD4277a Institusjon: Oslo Museum

Werken van Hroar Dege

Gerelateerde werken

Tagged

Algemene kennis

Gangbare naam
Dege, Hroar
Geboortedatum
1930-06-25
Overlijdensdatum
2003-09-02
Geslacht
male
Geboorteplaats
Fredrikstad, Norway
Opleiding
Norsk kokk, forfatter og forretningsmann,
Beroepen
norsk kokk, forfatter og forretningsmann,
Organisaties
• æresmedlem i den norske Akevittens venner den 16. mars 2000
• medlem av den franske «Den gyldne kumage» o
Prijzen en onderscheidingen
• St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse, i 2002, for «fremme av norsk mat- og kjøkkenkultur».
• franske Ordenen for landbruksfortjenester.
Korte biografie
http://no.wikipedia.org/wiki/Hroar_De...
Hroar Dege
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Hroar Dege (født 25. juni 1930 i Fredrikstad, død 2. september 2003) var en norsk kokk, forfatter og forretningsmann, eier og driver av de velrenommerte spisesteder «Det blå kjøkken» på Solli plass, som han startet i 1969 (og som senere fikk navnet «Tre Kokker» i partnerskap med Arvid Skogseth), samt «Soria Moria Restaurant» på Torshov. Dege arbeidet før det som kjøkkensjef ved Norsk Folkemuseum (1954–), var commis ved Hotel Viking i Oslo og senere kjøkkensjef ved Farris bad i Larvik. Han skrev en rekke bøker om matlaging, oppnådde internasjonalt renommé og fikk endog sendetid på NRK, det var bakte poteter.[1] Dege var norsk dommer i kokkekonkurransen Bocuse d`Or i 1987, 1989 og 1991. Ellers drev han import av uvanlige ingredienser, som Maldon salt, og forestod flere viktige restaureringer av eldre bygninger, som Spinnerigården i Son, Moss Hotell i Moss (1969), Lille Frogner hovedgård og Egelands jernverk i Gjerstad, der han også var bosatt. Hans boksamling ble auksjonert på Sotheby's i London i 2005.
Verv og premier
• St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse, i 2002, for «fremme av norsk mat- og kjøkkenkultur».[2]
• franske Ordenen for landbruksfortjenester.
• medlem av den franske «Den gyldne kumage» o
• æresmedlem i den norske Akevittens venner den 16. mars 2000[3]
Utgivelser
• Hroar Dege (1963). Fra mitt blå kjøkken. Mortensens forlag.
• Hroar Dege (1964). Mat for venner. Mortensens forlag.
• Hroar Dege (1995). Fra Neptuns gaffel: en kokebok om fisk og skalldyr
• Hroar Dege (1994). Christopher Hammer: Norsk Kogebog, 1793, noen glimt av justisråden, hans samtid og hans kjøkken. Landbruksforlaget.
• Hroar Dege (1997). Historien om de norske akevitter: aqua vitae fra trolldomskunst og magi til moderne industri fortalt i tekst og bilder. Kilde forlag, Arendal.
• Hroar Dege (1999). Beretninger om øl. Fra næring til nytelse, en faction i tekst og bilder

http://www.norsk-akevitt.org/article....

Hroar Dege
Hroar Dege ble utnevnt til æresmedlem av Norske Akevitters Venner 16. mars 2000.
Hroar Dege til minne

Det var med sorg vi mottok budskapet om at vårt kjære æresmedlem Hroar Dege var gått bort. Han var på mange måter det norske gourmetkjøkkenets far. Han lå et hakk foran de andre, og alt under OL i 1952 satte han matkulturen på dagsordenen. Dette ble senere fulgt opp i 1994.

Rhoar Dege satte krav til kunnskap og totalkvalitet. Han ville by gjestene på det beste. Dette avspeilet seg også i hans restaurant «Det blå kjøkken». Hans brennende interesse for kokkefaget gjorde at han skrev mange bøker, for på den måten å kunne dele kunnskapen med flere.

For oss som var så heldig å lese de første bøkene hans, brakte han noe nytt inn i kjøkkenet, og hans stolthet og glede smittet over på oss. Han inspirerte unge kokker og fikk dem til å forstå at mat er kunst – at mat er kultur. Han var levende opptatt av den norske mat- og drikkekultur og mente at den burde fremheves.

For norske akevittvenner har hans bøker om Christopher Blix Hammer, den norske akevittens «far», og «De norske akevitter» vært lest med stor interesse. Bøkene er fortsatt til stor hjelp når de norske akevittenes historie skal skildres.

Hroar Dege var en ener og en foregangsmann, noe som ble belønnet med St. Olavs orden. Vi lyser fred over hans minne.

Anne-Lise Mellbye

Farvel til den første mathøvding
12. september 2003
Aperitif

http://www.aperitif.no/Nyttige-verkto...

Når Hroar Dege nå har forlatt oss, fortjener han en stor takk fra hele det matinteresserte Norge. For gjennom mer enn førti år å ha slåss for den gode smak - og det helt til siste stund. Deges innsikt i og formidling vår kulinariske historie, blant annet gjennom mange bokutgivelser, gjør at han nå er en del av den.
Hroar Dege har gjennom en mannsalder markert seg som en foregangsmann innen fagfeltet. Han ble inspirert av det kontinentale kjøkkens enkelhet og raffinement. Med dette som bakgrunn ivaretok og utviklet han særnorske mat- og kjøkkentradisjoner. Han engasjerte seg i norsk samfunnsdebatt og brakte "mat" som tema inn i avisspaltene, i tidsskrifter, radio og TV, en debatt som ble fulgt opp med opplysningsarbeid og utdanningstiltak med utvikling av nettverk i Norge og til fagmiljøer på kontinentet.
Med Slottets nyvunne aksept for borgelige barrikadestormere var det bare på sin plass at Kongen slo kjøkkenkrigeren Hroar Dege til ridder av Den gode smak. Jeg var veldig glad på fagets vegne over å få St. Olavs orden. På tide i grunnen, ikke nødvendigvis at jeg skulle få den, men faget, det har jo levd litt i skyggen, ikke hatt noen status, det var jo bare å lage mat.

Hroar Dege (1930–2003) var en norsk kokk, forfatter og forretningsmann, eier og driver av spisestedene «Det blå kjøkken» på Solli plass (som senere fikk navnet «Tre Kokker») og «Soria Moria Restaurant» på Torshov.
En av hans bøker var om: Christopher Blix Hammer (født 26. august 1720 på Gran, død 23. juni 1804 på Gran) var en norsk embedsmann, vitenskapsmann og forfatter, kjent som «akevittens far».

Leden

Misschien vindt je deze ook leuk

Gerelateerde auteurs

Statistieken

Werken
6
Ook door
1
Leden
20
Populariteit
#589,235
ISBNs
5
Talen
1
Favoriet
1