William R. Miller

Mixed feelings about this book. It started very strong, and I liked that each trait was given its own chapter. However, I felt that the book could have done with more case studies (especially re: reactive and resistant clients - the bulk of the examples seemed to feature largely receptive clients that already used change talk, and as they seemed theoretical, there was never actually any follow up as to whether this sequence of conversation was actually *effective in the long-term* or if it just looked like it was effectively using a skillset in the moment, with no attention to outcome).

For me, this book seemed to lose its way around the chapter that focused on Evocation. I still think the first half is extremely useful, and the second half has good training suggestions, but there's actually no indication of concrete individual case studies that used examples that impacted outcomes. Large studies/numbers are cited, or theoretical conversations are used. At least Bessel Van Der Kolk described specific clients, approaches, methodologies and outcomes. Here, a lot seems to be left to theory. Do we ever find out if 'theoretical client' actually does start exercising? Or are we just gently coaxed to believe they do, because of the way a book is written? Plenty of clients can use change talk and not change, and I dearly wish there had been more outcome focus that wasn't focused only on broader studies, but looked at real case studies as well.

Overall a handy tool set, but I think it over-promises on 'clinical skills that improve client outcomes.' With a lack of long-term one-on-one individual case studies demonstrated in this book, I feel a teaching opportunity was really missed.

(Also, minor pet peeve, the in-text referencing made some paragraphs almost impossible to read. Some are literally comprised of 30-40 researcher names, and you have to hunt to find the sentence fragments between every giant series of references. This is a bigger problem in the beginning and smooths out later, but oof).… (meer)

2013-utgaven (norsk utgave 2016) er den 3.reviderte utgaven av denne boken som kom ut første gang i 1991 og 2.gang i 2002. Den inviterer til refleksjon bl a ved sitt eget eksempel - 3 reviderte utgaver på vel 15 år. Starten var norsk-inspirert ved faglig besøk og kontakt fra forfatterne med behandlermiljøet ved Hjellestadklinikken utenfor Bergen så tidlig som i 1982. Slik sett er utviklingsperioden på knapt 40 år. Dette betyr erfaring, refleksjon, klargjøring og ved det grensedragning og anerkjennende faglig inspirasjon. Både humanistisk psykologi, positiv psykologi og salutogenese er klare inspirasjoner. Allerede i Innledningen klargjøres et terminologisk og tankemessig skisma og endring ved det at man istedenfor å bruke termen motstands-snakk nå i 3.reviderte utgave velger å bruke begrepet status quo-snakk - ved dette legges et meningsnøytralt og temporalt perspektiv til grunn fremfor et intensjonalt perspektiv der behandler kategoriserer og til dels "dømmer" den andre. De forlater også den tidligere litt strenge betydningen lagt på fasene i endringeprosessen til gode for større fleksibilitet og ikke vektlegging på at rekkefølgen på fasene må være riktig og ensartet. Nettopp ved denne fleksibiliteten ivaretas og respekteres situasjonen og perspektivet til "den andre". Finner det litt spesielt at det ikke vises mer til filosofi og samtalens plass der som bl a hos Søren Kierkegaard, Hugo Gadamer o.a. For skolefolk kan nevnes som kuriosa at det henvises bl a til Thomas Gordons 12 blokkeringer. Gordon er er kjent for kommunikasjonstips til både foreldre og til skolen ("Snakk med oss, lærer!")… (meer)