Halldis Moren Vesaas (1907–1995)

80% av all poesi jeg har lest gjør lite for meg. Med Halldis Moren Vesaas er fordelingen motsatt. Dette er dikt som berører meg, som så tydelig har en avsender og like tydelig en tenkt mottaker. Å lese hennes dikt kronologisk, fra de vare, vakre, søkende, smertefulle ungdomsdiktene til de kloke varme, like smertefulle diktene skrevet like før hun døde, er som å lese en selvbiografi, og hjelper til med å tegne et bilde av tider, av perioder, av et levd liv, av en person bak pennen. Gang på gang må jeg stoppe opp og lese dikt en gang til, for det ligger noe der, sjelden dypt, som rører noe, som forteller noe, som setter noe i mitt eget liv i perpektiv. Rolf Jacobsen, danske Benny Andersen, Olav H. Hauge og Hans Børlis dikt er de eneste andre som har hatt en lignende effekt på meg som Moren Vesaas'. Men til og med i dette selskapet er Halldis Moren Vesaas i en særklasse.… (meer)