Året er 1935 og prof. Carl Gustav Jung er invitert til den berømte Tavistock-klinikken i London for å berette om sine metoder, sine funn og sine teorier. Gjennom 5 forelesninger presenterer han, blir utspurt og responderer på utfordringer fra en stor gruppe kompetente medisinere. Jeg kjøpte boken i 1976 og har ikke før nå funnet tid til å lese den og jeg betrakter den som en skatt som bygger på og fundamenterer mitt fjorårs studium i veiledning med vekt på gestalt. Teorien om det kollektivt ubevisste og arketypene blir for meg her tydeligere. Bruk av drømmer og gjennomgang av klienters liv, terapeutens kunnskap om seg selv og her drøfting av bl a overføring og motoverføring er tankevekkende. Koblingen mellom hans refleksjoner rundt terapeutens mulige omnipotente selv-felle og den danske filosofen Søren Kirkegaards knapt formulerte Om at hjælpe, er ganske umiddelbar. Nevrose- og psykosebegrepet prøves også avklart og schizofreni-tilfeller gjennomgås. Særskilt spennende var hans bruk av det han kalte den amplifikatoriske metode som skjer ved parallellfenomener i drømmetydning der han kobler dette til sammenlignende metode i filologien - ett av mange tilfelle av hans utbredte tverrfaglige og tverrvitenskapelige tilnærming til psykologifaget og terapeut-profesjonen. Boken er oversatt av en nestor blant norsk oversettere - Trond Winje.