Inspiring

Denne filmen er basert på John Irvings fantastiske roman "En bønn for Owen Meany", og det var først helt nylig at jeg ble klar over at romanen i det hele tatt var filmatisert. Det førte umiddelbart til at jeg bestilte den fra www.hmw.com, et utmerket nettsted som har alt man ikke får tak i via norske kanaler. Litt pussig er det at hovedpersonens navn Owen Meany er erstattet med Simon Birch, men det er for så vidt en nokså uvesentlig detalj når alt kommer til alt. I og med at det er 16-17 år siden jeg leste romanen som filmen er basert på, trengte jeg i grunnen ikke å forholde meg til det evinderlige spørsmålet "hva var best - filmen eller boka?" For filmen er her vurdert på sine egne premisser i og med at jeg bare husker små glimt av boka.

Simon Birch er bitte, bitte liten, og er født med et svakt hjerte. Det var visst aldri meningen at han skulle vokse opp, men det har han gjort - mot alle odds! Han og bestevennen Joe henger sammen som erteris gjennom barndommen, og det Simons foreldre ikke er i stand til å gi ham av kjærlighet og varme, det får han rikelig av hjemme hos Joe og moren hans. Joes mor er usigelig vakker og en person som alle rett og slett elsker fordi hun er så hjertegod og full av glede. Hjemme hos Simon står det derimot dårlig til på det emosjonelle planet. Faren arbeider i granitt-bransjen, og er nok ikke rent lite støpt i granitt selv. Moren er preget av et liv uten kjærlighet, og er derfor ikke i stand til å gi noe selv heller. Selv om Joe har så mye som ikke Simon har, og som han gjerne deler med Simon, mangler det likevel noe vesentlig i livet hans. Han har ingen far, men han har fått høre at moren traff faren hans på toget en gang og at han ble født ni måneder etter. Moren vil ikke fortelle hvem faren hans er, og Joe går derfor rundt i den lille landsbyen og leter etter menn som han har likhetstrekk med.

Simon er overbevist om at han er noe helt for seg selv, og at han er født til å bli noe stort. Akkurat dette provoserer en del voksenpersoner rundt ham. Verken presten eller den sure søndagsskolelærerinnen synes å ha særlig sans for Simon. Nei, de mener til og med at gutten som sådan er unaturlig ... Og selv om det unektelig ser ut til at Simon forårsaker mange forviklinger og ulykker, får han voldsomt mye skylda også for ting som mer skyldes uheldige sammentreff enn akkurat hans handlinger. Som da en baseball treffer Joes mor i hodet, og dreper henne ... den ene gangen Simon svingte kølla og faktisk traff ballen ...

Noe av det jeg kanskje husker best fra boka, og som kun er viet litt oppmerksomhet i filmen, er det berømmelige juleskuespillet, som utvikler seg til den reneste katastrofe ... Dette er for øvrig glitrende fremstilt i filmen - noe jeg nesten ikke ville trodd var mulig. Så spørs det om Joe finner faren sin til slutt? Og mon tro om ikke Simon blir en helt likevel ...

Dette er en fantastisk film! Jeg gir terningkast seks! For det første har man truffet så til de grader på valg av skuespillere til de ulike karakterene. Og det snevet av karikaturer som kommer inn i skuespillerprestasjonene, er 100 % i Irvings ånd! Filmingen er vakker, stemningen som formidles er rørende, naturen er nesten trolsk og de replikkene som er valgt ut til å bære filmen er ubetalelige! Hvor i all verden var jeg da denne filmen i sin tid kom ut? Jeg kan nesten ikke fatte at jeg gikk glipp av til og med å høre om den i 1998/1999! Han som spiller Simon Birch er Owen Meany personlig, og hans lojale venn Joe akkurat slik han skulle være. Dette er en innertier av en Irving-film! ( )