Klik op een omslag om naar Google Boeken te gaan.
Bezig met laden... Ik en gij (1923)door Martin Buber
Bezig met laden...
Meld je aan bij LibraryThing om erachter te komen of je dit boek goed zult vinden. Op dit moment geen Discussie gesprekken over dit boek. I and Thou is a key text in ethical, religious, and intellectual philosophy from the 20th century. It exhibits elements of each of those even though it isn't strictly a work of philosophy, religion, poetry, or mysticism. Its introspective, aphoristic tone could even be described as "theopoetic." The book also covers a wide range of topics, even though it is only a little over 200 pages long, such as modernity, human psychology, perception and consciousness, evil, ethics, education, spirituality, religious tradition, the natural world, biblical hermeneutics, the relationship between personal and communal fulfillment, the relationship between the divine and the human, and so forth. The book is not weighed down with obscure allusions and convoluted reasoning, but rather it is profoundly affected by and engages in an implicit dialogue with Kant, Hegel, Marx, Feuerbach, Kierkegaard, Nietzsche, and Heidegger, not to mention the mystic traditions of Hasidism. Buber's writings are still regarded as a turning point in existentialist philosophy. I and Thou is a deceptively straightforward idea, which is that all existence is encounter, despite its weighty heritage. Additionally, it makes for a fascinating, stimulating, and enjoyable read. This was the one sticking point for me: "Feelings accompany the metaphysical and metapsychical fact of love, but they do not constitute it; and the feelings that accompany it can be very different." (66) I've always thought that Kant's discussion of the metaphysical is besides the point. Sure, there are forces in the universe that lie outside of human understanding. That does not mean that our "feeling" of these forces, of which love may be one, is not primary. I am writing this as a layman of philosophy. I've only read bits of "A Critique of Pure Reason" and am piecing together the knowledge I have of the material vs. the metaphysical. For Buber, verbs are key. One does not "experience" or "use" the other, the You. One "encounters" or "stands against" this being. This is a lovely and dense piece of spiritual and philosophical wrangling. Whether you are an atheist or evangelical, you probably have some experience of the divine. What that means is truly being a part of the world.
The real reason for the popularity of the Occult Ancient East was pointed out long ago by Kipling: “Ship me somewhere East of Suez . . . where there ain’t no ten commandments . . .” If your religion is just exotic enough, you don’t need to bother about responsibility. You can get away with anything. There is nothing of this in Buber. For him the faith is the faith of his fathers, and the highest expression of that faith is its prayer, and prayer is the highest form of responsibility, the ultimately committed dialogue. This is an aesthetic statement, not a religious one, and in the final analysis all of Buber’s major works are works of art. I and Thou is one of the greatest prose poems, an Isaiah, and a Song of Myself. Jeg og Du er et kompakt verk, det er på 110 luftige sider. Man skal ikke la seg lure av den manglende ordrikdom. Tiden den tar å lese er ikke lang, men fordøyelsen av den er desto lenger. På mange måter verket lukket, nesten hermetisk, den presenterer oss ikke for et system i tradisjonell forstand, en oppskrift for erkjennelse, men verket er den hele tanke, og den hele tanke er alltid vanskelig å gripe, for man må inn i en annen verden, man må møte det på dens egne premisser, følge med. Ikke som med den uferdige tanke, den nesten ufrivillige avstikker fra common sense, fragmentarisk, umiddelbart sterk og overbevisende, som sukkertøy for den blafrende tanke, forståelig, men allikevel nesten allerede glemt. Jeg og Du maler i et annet leie, den lar seg ikke reduseres, fragmenteres og obduseres uten videre, jeg vil la det være. Jeg vil heller fantasere over hans bok, trekke dens innhold urimelig langt, bruke den som en rampe for utflukter inn i kjepphestenes og innfallenes rike. I Jeg og Du lever stilene side om side, de kryper over i hverandre, viskes ut, fremheves igjen, forsvinner for å igjen dukke opp. Snart systematisk rissende, for så og dreies over i det prøvende. Det åpenbartes manende språk, hamrende, men her likevel mykt, glir over i det poetiske prøvende, videre utover til gysende bilder som nesten er bokstavelig uforståelige, som formidler den språklig sett umulige oppgave; å gripe livet. åpenbaringen blander seg med filosofien på en måte som for mitt utålmodige og ubevandrede blikk er uvant. For vi lever i en tid hvor dette ikke skal skje, skjer det likevel er det med vilje, som en lek, som et program, ikke av nød som formidlingen stiller en overfor. Genreblandingen som programerklæring blir aldri alvor, blir aldri tangering av det mulige, det bare forblir innenfor den trygge tiden. Den blir aldri nødvendig. For Buber har ikke teologien skilt seg fra filosofien, de lever der, ikke side om side men sammen, for ham har ikke metafysikken blitt et skjellsord, et tilstand reservert for prester og demagoger, han lar tanken blande seg med det uetterettelige. "En sammenligning av den religiøse og den filosofiske antinomi kan tydeliggjøre dette. Kant kan relativisere den filosofiske motsetning mellom nødvendighet og frihet, idet han henviser den ene til fenomenverdenen og den annen til værensverdenen, slik at de to egentlig ikke strider mot hinannen lenger, men forlikes på samme måte som de verdener de er gyldige for. Hvis jeg imidlertid mener nødvendighet og frihet, ikke i tenkte verdener, men i den virkelighet hvor jeg står for Gud, hvis jeg vet: "Jeg er prisgitt," og samtidig vet: "Det kommer an på meg selv", da kan jeg ikke forsøke å slippe unna det paradoks som jeg har å leve, ved å henvise de uforenlige setninger til to adskilte gyldighetsområder. Da kan jeg heller ikke la noe teologisk kunstgrep hjelpe meg til en begrepsmessig forsoning. Jeg må ta det på meg å leve begge i ett, og når de leves, er de ett." Buber forsøker ikke å unnslippe ved å benytte seg av de rubriserende vendinger, han dukker ikke ned i den vestlige drøm, katalogiseringens drøm, drømmen om å oppnå immunitet mot språkets og verdens tvetydighet. Derved skyter han seg selv ut i mørket, ut av den filosofiske katalog, ut av rekkene med klare kategorier, former og svar. Han blir, som det så idiotisk treffsikkert står på omslaget: "Et meditasjonsobjekt for tenkende moderne mennesker." Onderdeel van de uitgeversreeks(en)Kairos (Kalich) (2) Heeft een naslagwerk/handboekBestudeerd in
MARTIN BUBER publiceerde Ich und Du in 1923, en al snel werd deze intense meditatie over de verhouding tussen mens en wereld, en tussen mens en God herkend als de sleutel tot zijn gehele oeuvre. Sindsdien is de betekenis van dit werk steeds duidelijker geworden. Thans geldt Ik en Jij als een der mijlpalen in de intellectuele geschiedenis van de twintigste eeuw. Dit geschrift is welomschreven als een mystieke tekst, en werd met recht meer dan eens «een gedicht» genoemd. Inderdaad sluit het aan bij Buber's liefde voor het chassidisme, maar tegelijkertijd markeert Ik en Jij ook zijn uitstijgen boven de mystiek, en heeft het een wijsgerige inslag die uitmondt in een nieuwe vorm van bezinning op de geheimnissen van het bestaan. Met een profetische kracht toont Buber hoe de mens zijn levensweg zoekt tussen moreel nihilisme en sociaal engagement, tussen God en de ander, tussen «Ik» en «Jij». - Deze nieuwe Nederlandse vertaling komt voort uit de erkenning dat Ik en Jij. als een der grondleggende geschriften van onze tijd voor elke generatie toegankelijk dient te zijn. Wie beseft welke rol de begrippen «dialoog» en «relatie» in de huidige wereld spelen, en hoezeer Buber's gedachtengoed hiervoor de achtergrond vormt, begrijpt welk blijvend belang dit boek heeft. De boodschap van Ik en Jij laat zich wellicht samenvatten met Buber's eigen woorden : «Alle werkelijke leven is ontmoeting.» Geen bibliotheekbeschrijvingen gevonden. |
Actuele discussiesGeenPopulaire omslagen
Google Books — Bezig met laden... GenresDewey Decimale Classificatie (DDC)181.06Philosophy and Psychology Ancient, medieval and eastern philosophy Asian -- JudaismLC-classificatieWaarderingGemiddelde:
Ben jij dit?Word een LibraryThing Auteur. |
当人沉湎于他所经验所利用的物之时,他其实生活在过去里。在他的时间中没有现时。除了对象,他一无所有,而对象滞留于已逝时光。