"The Bostonians" er en av flere filmklassikere som bl.a. Platekompaniet pøser ut til en svært billig penge for tiden. Med selveste Vanessa Redgrave i en av hovedrollene samt det faktum at filmen i sin tid ble nominert til en rekke priser (både Oscar og Golden Globe - bare for å ha nevnt noen av dem), var det helt klart at denne måtte havne inn under kategorien må-se-og-
eie-film.

Vi befinner oss på slutten av 1800-tallet i USAs Boston, og det er kvinnefrigjøring og et trekantdrama som er filmens tema. Filmen er basert på en roman av Henry James, og trekantdramaet foregår mellom feministen Olive Chancellor, Olives konservative fetter Basil Randsom og den unge kvinnen Verena Tarrant, som har store talenter innenfor retorikk. Olive gjør det hun kan for å sikre seg Verenas lojalitet, fordi hun innser at den politiske bevegelsen hun selv har ofret hele sitt liv til, trenger Verenas talegaver.

Verena går inn for oppgaven av hele sitt hjerte, og hun trekker fulle hus hvor enn hun opptrer. Kvinner som menn er fjetret når hun snakker om likhet mellom kjønnene - og det i en tid hvor overklassens kvinner stort sett ble betraktet som sjarmende pyntedukker, som hadde lite å tilføre intellektuelle samtaler. Olive får Verena til å love at hun aldri skal gifte seg, men forbli tro mot deres felles sak. Verena lover villig vekk, men det skal senere vise seg å bli vanskelig å holde dette løftet. Olives fetter Basil kaster nemlig sine øyne på henne, og han fascineres av denne kvinnen, som han selv mener har gått seg litt vill. Han er besatt på å få henne, men Verena kjemper i mot av all sin kraft. Olive betrakter det som skjer mellom de to, og engasjerer seg sterkt for å få slutt på forbindelsen. Hun ønsker å ha Verena for seg selv, og det er på et eller annet tidspunkt betimelig å stille spørsmål om det kun handler om saken, eller noe helt annet ...

Når man skal tolke handlingen i filmen er det et poeng å se hen til når romanen som filmen er basert på, ble skrevet. Henry James levde i årene 1843 til 1916, og "The Bostonians" ble først publisert som en føljetong i The Century Magazine i 1885-1886. Den utkom i bokform i 1886. Mellom linjene i filmen aner vi tendenser til lesbiske følelser - i alle fall fra Olive Chancellors side overfor Verena. Når dette ikke uttrykkes mer direkte, skyldes dette helt klart tiden romanen ble skrevet i. Man skrev ikke om så private ting den gangen - og i alle fall ikke om forbudte følelser - uten å vekke moralsk forargelse. Samtidig er det nokså tidstypisk at kvinnekamp nødvendigvis "må" handle om lesbiske følelser mellom kvinner, som om det å være opptatt av likestilling var noe svært ukvinnelig. Dette medvirket nok til at de første gryende tendenser til kvinnekamp ble opplevd som så provoserende og truende for mange menn. Både Vanessa Redgrave og Madeleine Potter var glitrende i rollene som hhv. Olive og Verena! Det var dessuten fornøyelig å se Christiopher "Superman" Reeve i rollen som den konservative Basil, som gikk på frierføtter gjennom hele filmen. Kostymene var fantastiske og bildet som ble tegnet av den amerikanske overklassen på slutten av 1800-tallet fremsto som svært troverdig. Her blir det terningkast fem! Et sterkt sådan!

Innspilt: 1984
Originaltittel: The Bostonians
Norsk tittel: En kvinnes kamp
Nasjonalitet: Storbritannia, USA
Genre: Drama
Skuespillere: Vanessa Redgrave (Olive Chancellor), Christopher Reeve (Basil Randsom), Madeleine Potter (Verena Tarrant), Jessica Tandy (Miss Birdseye), Nancy Marchand (Mrs. Burrage), Wesley Addy (Dr. Tarrant), Barbara Bryne (Mrs. Tarrant), Linda Hunt (Dr. Prance)
Spilletid: 117 min. ( )