Karin Sveen

Jeg leser denne i en norsk uvanlig sommervarme - en uvanlig bok i alle bibliotek. Den burde være pensum til forberedende og før ansettelse i alle læreinstitusjoner. Denne utgaven kommer 18 år etter førsteutgaven og her med et forord av Åsa Lindborg som også kjenner godt til denne reisen. Jeg har ledd, smilt, nikket og nesten grått av iakttagelsene og refleksjonene der ingen blir satt i gapestokk,men der språket jager og leter. Til dette bruker hun også litteraturen, filosofien, sosiologien og lingvistikken. På et særdeles unikt vis beskriver hun det fortsatte klassesamfunnet - på tross av utdanningsrevolusjonen, på tross av oljeformuen, på tross av språket. Og det er særlig dette siste som er gjennomgående - fra tale til skrift, fra usikkerhet til sikkerhet, fra forbundethet til løsrevenhet. Alt er kontekst og uten den, ingen dialog, forståelse eller anerkjennelse. Å komme på listen blant de beste sakprosabøkene på 2000-tallet forteller at de fra klasser som ikke har tatt denne reisen og som ganske sikkert er de som rangerer denne boken, har skjønt at hun har skjønt noe svært viktig som de ikke har skjønt.… (meer)

Really annoying. There's a lot of good facts in here, and she worked hard to dig them up - Peder Sather was a very private man, and not one to commit his thoughts to paper. But there's parts of three books here - a study of forensic biography, the aforementioned digging up of data; a straightforward biography of an interesting man; and a novelized biography, staying true to the facts but inventing most of the dialog and all of the feelings. And any one of those would have been interesting to read. But a chapter of moaning about how little info there was on Sather, followed by pages of lyrical envisioning of his feelings just before he disembarked in New York for the first time, followed by "and then he lived here, and then he worked there, and..." is hard to read, hard to keep straight, and very hard to admire. She also gets the timelines confused in the straight biography, far too often. And...I don't know if it's the difference between Norwegian history and American, or just that Sveen isn't familiar with the period, but she's surprised and puzzled by things that were matter-of-fact at the time (a middle class or better woman usually married who her family chose for her, for instance). I don't _think_ any of this was caused by the translation, but it also wasn't fixed by the translation. I'm glad I read it, but I'm also very glad I'm finished and I don't intend ever to reread it. I dropped the book in disgust a dozen times, but always picked it up again because I wanted to know the rest.… (meer)