I forbindelse med 100-årsjubileet for hans fødsel, er det naturlig å lese Agnar Mykles skriverier fra sin tid i Bergen, redigert og med en innledning av Willy Dahl. Med unntak av noen få epistler som fullstendig har mistet sin aktualitet, er dette morsom lesing, både for oss som er glad i Mykles stil og uttrykk, men også for alle som vil minnes på et litt annerledes Norge, med et litt annerledes fokus. Dette er en påminnelse om en tid der forfattere og journalister skrev nært og engasjert om verden rundt seg, både den umiddelbare verden i sin by, men også reisebrev fra "fjerne" land som Frankrike og Sveits. Mykles engasjement for alt han sklriver om, fra møter med mennesker som påstår de har overnaturlige evner til personlige klagesanger om filmutvalget på Bergenskinoene, er smittende, og det er underholdende å lete etter noen forvarsler om fiksjon som kommer. De to novellene fra Magasinet har Mykles stil, de også, selv om det kom bedre noveller senere i karrieren hans. Jeg har kost meg med denne samlingen, inkludert med Willy Dahls kjærlige innledning. Hans fortelling om Mykles raseriutbrudd da en idiot av en Bergensjournalist dukket opp på dørstokken hans like før Mykle døde, kan jeg bekrefte. ( )