I denne filmen beskrives en del av Englands historie som jeg vil anta at dette landet ikke er spesielt stolt av i dag.

IRA-medlemmet Bobby Sands havnet i fengsel nærmest ved en uheldig tilfeldighet tidlig på 80-tallet. Forholdene i fengselet beskrives nærmest som umenneskelig, og fientligheten mellom engelskmenn og irer var intenst. I media tordnet jernkvinnen Tatcher mot det hun mente var renspikket ondskap og terrorisme. Fra irenes side så det hele svært så annerledes ut. Ikke bare hadde England stjålet landet deres, men selv ble de utsatt for diskriminering, forhåndsdømming m.m. Havnet en ung irsk gutt først i politiets klør, fant politiet alltids noe på ham som gjorde at han kunne bures inne. Inne i fengselet florerte vilkårlig vold fra voktere og politimenn.

Sands og hans innsatte landsmenn mente at de var politiske fanger, uten å vinne gehør hos britiske myndigheter. I protest bestemte mange av fangene seg for å sultestreike. I filmen følger vi Sands siste dager som sultestreikende fange.

Filmen er vanvittig sterk! Og virkemidlene er nesten utelukkende visuelle, for knapt en replikk blir uttalt i store deler av filmen. Det gjør historien brutal. At den faktisk er fra virkeligheten, fra en nær fortid i et naboland som regner seg som meget sivilisert ... det gjorde selvsagt ekstra inntrykk. Dette er en viktig film som jeg virkelig anbefaler flere å se! ( )

RT: 90%